Hva var det som inspirerte og hvilke utfordringer møtte våre første folklorister da de prøvde å formidle stoffet? Noen ønsket å foredle det fortalte gjennom dikt og noveller, mens Andreas Faye, Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe – hver på sitt vis – forsøkte å finne ulike former for «kildenære» gjenfortellinger.

Grovt sett forsøkte Faye å sammenstille og referere så vel topografiske skrifter som egne og andres observasjoner, Asbjørnsen skapte et miljø av både skepsis og fortellerglede rundt sagnene, og lot den ene fortellingen avløse den andre, mens Jørgen Moe var lyttende og forsøkte å gjengi den folkelige tone ved dikterisk teft.

I rivningen mellom opplysningstid og romantikk, topografisk viten og større fokus på lingvistikk og historisk kunnskap, foregikk det i Tyskland en strid mellom de som ville poetisere folkediktningen og brødrene Grimm, som forlangte at det skulle fortelles som folket selv gjorde. Men også mellom brødrene oppsto det uenighet. Jacob Grimm mente målet måtte være diplomatiske gjengivelser, men med frihet til å velge de mest arkaiske elementer fra ulike fortellinger. Wilhelm Grimm ønsket derimot å gjenskape den folkelige stil gjennom å rendyrke episke virkemidler og taleformer. Den samme uenighet avleiret seg også blant de ulike nasjonale arvtakerne, men mest problematisk var det at ingen riktig kom i gang med å samle norsk folkediktning, – ikke før Andreas Faye tok fatt på oppgaven.

Hva som i utgangspunktet var ment som en vandring med studentvenner i 1824, gjennom Telemark og Grevskapene for å gjøre seg kjent med landet, ble i praksis den første folkloristiske samlingsferd. Med samme mål og innretning ble det i 1825 arrangert turer til Ringerike og til Hedmark, Toten og Hadeland. Først etter ulike råd og veiledning tok Faye fatt på å revitalisere sitt innsamlede materiale. Uten å oppnå mye respons, appellerte han også til venner, fagfrender og historikere om å få tilsendt hva de kunne oppdrive av opplysninger. I begynnelsen av juli 1833 forelå likevel hans Norske Sagn, en ytterst rikholdig bok, trykt i Arendal. Mellom atskillig inspirasjon blant dikterne og P. A. Munchs kritisk anmeldelse, fikk Faye våren 1835 tilsendt et knippe sagn, samlet av den unge  Peter Christen Asbjørnsen. I begeistring over det tilsendte utnevnte Faye ham til «overordentlig Sagn-Ambassadeur». Dermed var kontakten opprettet. Snart gjorde Asbjørnsen klar en ny forsendelse på tolv sagn og en ballade og sendte til Faye. Det er hva første bindet omhandler.

I bind 2 bringes for alvor Jørgen Moe inn i kretsen. I utgangspunktet var han en som ønsket å poetisere og gjenfortelle på nasjonalt vis. Men sist i juni 1837 ble Asbjørnsen og Moe enige om å samarbeide om å utgi eventyr. Asbjørnsen varslet Faye om at han ikke lenger ville sende ham tekster, da han som den publisist han var selv ønsket å tre ut i verden med sitt stoff. Det skjedde like oppunder jul i 1837, med et knippe eventyr og sagn i Nor, En Billedbog for den norske Ungdom. Enda lyktes det Faye å få en motvillig Jørgen Moe til å gjenfortelle sagn for sin nye utgave, Norske Folke-Sagn (1844). Men som Asbjørnsen og Moe klekket ut sine intensjoner og konsentrerte seg om fellesverket, Norske Folkeeventyr, ble Andreas Faye dem mer perifer. I sin tilnærming til Jacob Grimm var det særlig de antikvariske sidene som tiltalte ham, og han fortsatte å forespørre om sagn, men det kom aldri flere folkloristiske utgivelser fra Fayes hånd.

Også Asbjørnsen var opptatt av Jacob Grimms idé om og fremgangsmåte for gjenfortellingen, men la større vekt på nøyaktig gjengivelse etter muntlige forlegg. Spesielt med sagnene drev han det så langt at replikkene ble gjengitt i informantens målføre, mens rammefortellingene skildret både natur og menneskelig psyke. Jørgen Moe som først tenkte på å gjengi folkediktningen i poetiske vendinger, ble naturlig nok mer tiltrukket av Wilhelm Grimms fortellermåte. Dermed kunne de to – liksom brødrene Grimm – og etter tilsvarende skillelinjer, begge påstå at de fortalte som folket selv. Så begeistret var Jacob Grimm over hva Asbjørnsen og Moe utrettet med eventyrene at han omtalte dem som mønstergyldige, og hevdet at: «Die norske folkeeventyr sind die besten Märchen, die es gibt».

En hovedsak i bind 2 er også finne ut av hvor tidlig Asbjørnsen kom i gang med innsamling av sagn og eventyr, å gjøre rede for arbeidsmetoden med opprettelsen av et varia-system, og å undersøke og korrigere påstandene om proveniens og tidspunkt for opptegnelsen av enkelte eventyr- og sagntekster.

For medlemmene mottas årsskriftet gratis som en del av medlemskapet. I handelen vil den koste kr 400 kr, mens medlemmer som ønsker ekstra eksemplarer får medlemspris, kr 350. Åpenbart en kjærkommen bokgave til gode venner.

Boka kan kjøpes i Damms antikvariat, Frederik Stangs gate 41 eller via e-post på post@damms.no. Den kan også bestilles fra vår hjemmeside ved å kontakte styret pr. e-post - se info nederst på siden. Frakt kommer i tillegg.

Damms antikvariat har også lager for våre tidligere årskrifter. De er tilgjengelig for mellom 200-300 kroner. Nummer 1 og 7 er dessverre utsolgt.

Hva var det som inspirerte og hvilke vanskeligheter støtte våre første folklorister på da de prøvde å publisere og få videreformidlet materialet? Noen ønsket å foredle det fortalte som dikt og noveller, andre ville finne en form for kildenær gjenfortelling.

Andreas Faye foretok sine første samlingsferder til Telemark og Grevskapene i 1824 og til Ringerike, Hedmark, Toten og Hadeland i 1825. Hans Norske Sagn ble utgitt i 1833. P. Chr. Asbjørnsen fikk sendt sine første sagn til Faye i 1835, og ble utnevnt til «overordentlig Sagn-Ambassadeur». Senere kom også Jørgen Moe med, men ble trukket baklengs inn i arbeidet. Først tenkte han å gjengi folkediktningen poetisk, men senere ble han en talsmann for å fortelle som folket selv.

Jacob Grimm anså Asbjørnsen og Moes utgaver som mønstergyldige, og skrev: «Die norske folkeeventyr sind die besten Märchen, die es gibt.» Men det fantes også bitter motstand, skjønt ikke så personlig ødeleggende som den som rammet Andreas Faye. Likevel fortsatte også Faye å samle sagn, men bare for skrivebordsskuffen.

Boka er første del av to, som vil utdype og endre viktige sider av faghistorien, slik den hittil har vært oppfattet og undervist på våre læresteder. Vi føres inn i arbeidet med tekstene og får nye, interessante fortolkninger av eventyr og sagn, fulgt av et vell av ukjente faktaopplysninger. 

Boka kan kjøpes i Damms antikvariat, Frederik Stangs gate 41 eller via e-post på post@damms.no. Den kan også bestilles fra vår hjemmeside ved å kontakte styret pr. e-post - se info nederst på siden. Frakt kommer i tillegg.

Damms antikvariat har også lager for våre tidligere årskrifter. De er tilgjengelig for mellom 200-300 kroner. Nummer 1 og 7 er dessverre utsolgt.

Når den unge studenten, August Schneider, hører og skriver ned eventyret om ”Kvitebjørn Kong Valemon” i en stue i Setesdal i 1870, har fortellingen  vandret rundt i verden i mange tusen år, og den er fortsatt like ny og betagende.

  Vi har samlet et knippe versjoner av eventyret fra hele Europa og fra det fjerne Østen, og vi gjengir dem kronologisk etter når de ble utgitt. Asbjørnsen og Moe setter Norge inn i denne store sammenhengen. ”De beste eventyr som fins,” sier Jacob Grimm da Norske folkeeventyrkom ut i 1851. Her kan man selv bedømme hans uttalelse.

Vi er utrolig stolte av årets utgave av Juletræet hvor vi følger et eventyr fra første opphav og frem til nåtid.

Boka kan kjøpes for 300 kroner i Damms antikvariat, Frederik Stangs gate 41 eller via e-post på post@damms.no. Den kan også bestilles fra vår hjemmeside ved å kontakte styret pr. e-post - se info nederst på siden. Frakt kommer i tillegg.

Damms antikvariat har også lager for våre tidligere årskrifter. De er tilgjengelig for mellom 200-300 kroner. Nummer 1 og 7 er dessverre utsolgt.

Peter Christen Asbjørnsen på samlerferd til Østerdalen i 1851 er blitt en praktbok.  Vakker å se på, morsom å bla i med alle illustrasjonene og en bok å fordype seg i. Vi følger Asbjørnsen fra sted til sted opp gjennom Østerdalen sommeren 1851. Her får han høre litt av hvert som noteres behørig, delvis ganske grove og drøye historier og varianter av kjente eventyr.

Dessuten samler han opplysninger om jakt og fiske, om levekår og mennesker på sin vei.

Moltke Moe sa i sin tid at det var umulig å rekonstruere noen av samlerferdene, men det har Asbjørnsenselskapets leder, Erik Henning Edvardsen, nå grundig motbevist. Med sin arkiverfaring og utrettelige forskerglede pluss evnen til å tyde gotisk skrift har han klart det ”umulige”. Asbjørnsenselskapet er stolte av at vi står for utgivningen av et pionerarbeid som flytter og utvider kunnskapen om ”vår mann”, og om Østerdalen dazumal.. Aldri har vi heller så godt fulgt opp intensjonen med Selskapet.

Boka kan kjøpes for 300 i Damms antikvariat, Frederik Stangs gate 41 eller via e-post på post@damms.no. Den kan også bestilles fra vår hjemmeside ved å kontakte styret pr. e-post - se info nederst på siden. Frakt kommer i tillegg.

Damms antikvariat har også lager for våre tidligere årskrifter. De er tilgjengelig for mellom 200-300 kroner. Nummer 1 og 7 er dessverre utsolgt.

Sagt om Asbjørnsen:

”Best som han samlet eventyr i dalene, strøk han til havs for å undersøke havbunnen.”(Dons). Slik var Asbjørnsens sommer i 1851. Først havbunnsundersøkelser , og så til Østerdalen på eventyrjakt. Dette handler årets bok om med mest stoff fra Østerdalen.

Med dette praktverket vil Asbjørnsenselskapet ære Theodor Kittelsen (1857 – 1914) for hans rike og særegne tegnekunst i illustrasjonene til eventyrene.

Årsskriftet presenterer en artikkelsamling med fokus på Theodor Kittelsens samarbeid med Peter Christen Asbjørnsen og tilblivelseshistorien til hans tegninger til Asbjørnsen og Moes eventyr, utviklingen i det kunstneriske utrykket i eventyrtegningene , Kittelsens tegninger til andres eventyrsamlinger og hans banebrytende evne til å tegne troll.
Årsskriftet gjengir også tegninger av troll skapt av samtidige, utenlandske kunstnere og deres morsomme oppfatninger av og visuelle forestillinger om norske troll. Kittelsens livsløp er rammet inn av tidligere upubliserte brev.

Mye av billedstoffet og brevene mellom Asbjørnsen og Kittelsen trykkes også her for første gang. Boken er utsolgt.

Med årsskriftet  for 2013 vil Asbjørnsenselskapet hylle Jørgen Moe . Boka viser de to vennenes arbeid fram mot utgivelsen av Norske Folkeeventyr, og mottagelsen av dette banebrytende verket som la grunnlaget for det nasjonale gjennombruddet på 1840-tallet, og som lever i beste vigør 175 år senere.

Dessuten presenterer vi andre sider av Jørgen Moes liv og virke. Vi møter ham som eventyrsamler og utgiver, som ung gutt på vei til seters på Krokskogen, som huslærer hos Aalls på Nes Jernverk, som dikter og barnebokforfatter, som teolog og prest med stor innflytelse, og vi får gløtt av ham som privatmenneske.

Boka er meget rikt illustrert, har vakker lay-out og omslaget, tegnet av Hans Normann Dahl, gjør boka til en av årets vakreste bøker.

Boka kan kjøpes for 300 kroner i Damms antikvariat, Frederik Stangs gate 41 eller via e-post på post@damms.no. Den kan også bestilles fra vår hjemmeside ved å kontakte styret pr. e-post - se info nederst på siden. Frakt kommer i tillegg.

Damms antikvariat har også lager for våre tidligere årskrifter. De er tilgjengelig for mellom 200-300 kroner. Nummer 1 og 7 er dessverre utsolgt.

Jubileumsboka 2012 er utgitt i samarbeid med Norsk Folkeminnelag.

Asbjørnsens arbeid innenfor folkloristikk sammen med kameraten Jørgen Moe, og alene, formet vår nasjonale og kulturelle bevissthet. Men tohundreåringen var også en fremragende marinbiolog som gjorde oppsiktsvekkende funn og bidro til å fremme darwinistiske ideer i Norge. Av profesjon ble han etter hvert både forstmester og torvmester.
I jubileumsboka vurderer fremragende fagfolk hans innsats på alle de ulke fagfeltene han arbeidet innenfor.

Boka kan kjøpes for 300 kroner i Damms antikvariat, Frederik Stangs gate 41 eller via e-post på post@damms.no. Den kan også bestilles fra vår hjemmeside ved å kontakte styret pr. e-post - se info nederst på siden. Frakt kommer i tillegg.

Damms antikvariat har også lager for våre tidligere årskrifter. De er tilgjengelig for mellom 200-300 kroner. Nummer 1 og 7 er dessverre utsolgt.

FLOTT OPPSLAG I DAGBLADET NYTTÅRSAFTEN

Jubileumsåret toner ut, og i den anledning skriver Fredrik Wandrup en artikkel om Asbjørnsen, med omtale av jubileumsboken og våre andre utgivelser. Han stiller også spørsmål om beslutningsprosessen når det gjelder hvem som får et nasjonalt år. Les artikkelen her!

DEN NORSKE DØREN TIL DARWIN

 Se kronikk om boken i Aftenpostens.no

EN EVENTYRLIG STRATEG

Les omtale av boken fra 13 jan 2012 i Aftenpostens nettutgave

Denne bibliografien av Henning Østberg er en del av markeringen av 200-årsjubileet for Peter Christen Asbjørnsens fødsel 15. Januar 1812.

Det er en meget vakker bok og et helt nødvendig oppslagsverk for boksamlere, biblioteker, bokvenner og bokkunstinteresserte.

Asbjørnsenselskapets årsskrift for 2011 presenterer en bibliografi over alle norske utgaver av Asbjørnsen og Moes eventyr og sagn, fra de første eventyrene og sagnene Asbjørnsen fikk trykt i Nor, En Billedbog for den norske Ungdom, 1838, til de nyeste utgavene av Asbjørnsen og Moes eventyr, fra 2010.

Bibliografien er rikt illustrert, blant annet med mange fotografier av sjeldne utgaver og av tegninger til eventyrene.

Boken er på 186 sider og omtaler i detalj 484 forskjellige norske eventyrutgaver. Med mer enn 400 illustrasjoner blir den også til en vandring gjennom norsk kunsthistorie.

Boka kan kjøpes for 300 kroner i Damms antikvariat, Frederik Stangs gate 41 eller via e-post på post@damms.no. Den kan også bestilles fra vår hjemmeside ved å kontakte styret pr. e-post - se info nederst på siden. Frakt kommer i tillegg.

Damms antikvariat har også lager for våre tidligere årskrifter. De er tilgjengelig for mellom 200-300 kroner. Nummer 1 og 7 er dessverre utsolgt.

Omtale av årboken 2011

Asbjørnsensselskapets årsskrift nr. 1 er utgitt! Det har tittelen Erindringer fra Egypt 1849 – 1850.

Fra baksideteksten: I 1849 dro vår eventyrkonge, P. Chr. Asbjørnsen, på tokt med korvetten Ørnen til Middelshavslandene. Jul og nyttår tilbrakte han i Egypt. I 1852 trykte Erindringer til en reise til Egypt i sin egen publikasjon Juletræet.

Disse erindringene har ikke vært trykt om igjen før nå.

Han møter en gammel bekjent i Kairo, maleren H. j. Berg, som skildrer folk og landskap i sine akvareller.

Tenk at Norge hadde både en habil maler og en habil skribent som begge skildrer det de så og opplevde i Egypt i 1849!Her stiller vi for første gang tekst og bilde sammen.

De gir et interessant og livfullt bilde av Egypt anno 1849 og forteller mye om hvor åpent og lite fordomsfullt de to fra det homogene Norge møter andre kulturer. Det er blitt en bok av stor kulturhistorisk verdi.

Omtale i Dagbladet

Dagbladet hadde onsdag 31. desember en omtale av vår nyutgave av “Erindringer fra Egypt”. Omtalen ligger på nettsidene til Dagbladet.